Status pr. nå

Siden sist jeg skrev i denne bloggen her så har det ikke skjedd så altfor mye egentlig, men har i alle fall hatt noen ukers ferie fra gruppeterapien....noe som egentlig var veldig todelt rent følelsesmessig, på en måte så var det godt å slippe det presset man får ved å være i terapi samtidig som det var et savn å ikke kunne ha det ukentlige treffet med de jeg går i terapi sammen med.
De har på en måte blitt min "vennegjeng", i alle fall av den fysiske art siden det jeg ellers pleier av vennskap kun foregår via nettet....jeg er jo ikke så veldig sosial av meg og har mer eller mindre isolert meg fra alt og alle....og ja, jeg er fortsatt på det stadiet, inntil videre i alle fall.

Når det gjelder det jeg har av tanker og følelser så er det vel mer eller mindre status quo dessverre....jeg skynder meg sakte kan man si, kanskje litt for sakte siden mine skritt frem gjerne blir etterfulgt av like mange skritt tilbake. Er som om det er noe som holder meg tilbake, uten at jeg helt spesifikt kan si hva det er.....kanskje jeg vet det innerst inne, men hvorfor jeg ikke gjør noe med det er en annen sak.
Jeg vil jo så gjerne komme meg videre, komme meg opp, ut og frem, men den fordømrade sperren for det holder meg tilbake.....om det er frykt eller noe annet vet jeg heller ikke....eller kanskje det rett og slett bare er det at jeg må komme til det punktet hvor jeg tar et oppgjør med fortiden, nær eller fjern fortid, hvem vet, for å i det hele tatt dermed stille med blanke ark og et klarsignal - fra meg selv - til å begynne med fortsettelsen fremfor å dvele det som har vært og er.

Ja ja, der ble det i alle fall en oppdatering, om enn ikke så veldig utfyllende da....heheh

En ting har jeg i alle fall funnet ut....jeg kan fortsatt spre latter og glede, så noe positivt har jeg å berette. :p


PS. Og de som måtte lure, Milo har det fortsatt bra, han er en skikkelig god venn og kosehund for meg.