Velkommen!

Velkommen til min lille blogg.
Her vil du finne det som surrer rundt i hodet mitt til enhver tid, i alle fall så lenge jeg oppdaterer den, noe som gjerne skjer daglig.

De eldste innleggene finner du nederst, begynn gjerne å lese der slik at du får det kronologisk.

Glem for all del ikke at du kan kommentere mine blogg-innlegg. :)

tirsdag 1. september 2009

Status pr. nå

Siden sist jeg skrev i denne bloggen her så har det ikke skjedd så altfor mye egentlig, men har i alle fall hatt noen ukers ferie fra gruppeterapien....noe som egentlig var veldig todelt rent følelsesmessig, på en måte så var det godt å slippe det presset man får ved å være i terapi samtidig som det var et savn å ikke kunne ha det ukentlige treffet med de jeg går i terapi sammen med.
De har på en måte blitt min "vennegjeng", i alle fall av den fysiske art siden det jeg ellers pleier av vennskap kun foregår via nettet....jeg er jo ikke så veldig sosial av meg og har mer eller mindre isolert meg fra alt og alle....og ja, jeg er fortsatt på det stadiet, inntil videre i alle fall.

Når det gjelder det jeg har av tanker og følelser så er det vel mer eller mindre status quo dessverre....jeg skynder meg sakte kan man si, kanskje litt for sakte siden mine skritt frem gjerne blir etterfulgt av like mange skritt tilbake. Er som om det er noe som holder meg tilbake, uten at jeg helt spesifikt kan si hva det er.....kanskje jeg vet det innerst inne, men hvorfor jeg ikke gjør noe med det er en annen sak.
Jeg vil jo så gjerne komme meg videre, komme meg opp, ut og frem, men den fordømrade sperren for det holder meg tilbake.....om det er frykt eller noe annet vet jeg heller ikke....eller kanskje det rett og slett bare er det at jeg må komme til det punktet hvor jeg tar et oppgjør med fortiden, nær eller fjern fortid, hvem vet, for å i det hele tatt dermed stille med blanke ark og et klarsignal - fra meg selv - til å begynne med fortsettelsen fremfor å dvele det som har vært og er.

Ja ja, der ble det i alle fall en oppdatering, om enn ikke så veldig utfyllende da....heheh

En ting har jeg i alle fall funnet ut....jeg kan fortsatt spre latter og glede, så noe positivt har jeg å berette. :p


PS. Og de som måtte lure, Milo har det fortsatt bra, han er en skikkelig god venn og kosehund for meg.

5 kommentarer:

Inka sa...

Heldigvis så har du jo hatt noen oppdateringer på FB så har da greid å få med seg litt selv om du ikke har skrevet noe HER :)

Syntes det var godt å høre (evt lese :P ) den dagen da du skrev at du hadde skapt latter i terapigruppa. Så det på skrivingen din at du syntes det var morsomt... og jeg så du var glad :) Da ble jeg også glad :)

Anonym sa...

Per Wildside, det er kjipt å lese at du har det såpass vanskelig, sjøl om jeg ikke kjenner deg i det hele tatt. Trist at mennesker skal være så kompliserte at de forverrer livene sine med det de tenker og føler. Jeg håper du får det bedre snart og at du klarer å finne, og holde på, HÅPET om at ting kan og må bli bedre.

Livet er en kamp fra begynnelse til slutt, men jeg er ganske sikker på at du ikke er så ubrukelig som du føler deg - selv om jeg nesten garanterer at du tenker "NÅ TAR DU FEIL ANONYM!".

Jeg føler at du innerst inne er en god person som har tydeligvis trokka feil her og der, men:

PER! DET ER NATURLIG! Alle mennesker driter seg ut til tider, alle mennesker føkker opp forhold, alle mennesker roter ting til, alle mennesker er kaos. Det er vår natur. Derfor er vi også veldig mottagelige for følelsene og forvirringen jeg tror du sitter med dag ut og dag inn. Det er vår natur, Per. Det er vår menneskelighet som gjør at vi føler oss svake. Av og til tar den svakheta over alt og vi får panikk og angst, og er bekymra og redd for bare det å leve. Noen av oss har det verre enn andre.

Uansett, hvor mye vi har driti på draget og uansett hvor verdiløse vi føler oss, så er vi uansett en del av det større kaos, hvor vi alle er en brikke, alle er en del. Dette kaoset er jo alt det rundt oss og oss, og det er vanvittig vakkert og forferdelig på en gang. Det er totalt meningsløst, men det er alikavel veldig viktig og forståelig. Kaoset er alt. Og siden vi er en del av det, er vi en del av alt. Og uten oss blir da "alt" mindre verdt. Vi er viktige. Uansett.

Enkelte sier at kaoset er alt som er og at vi er ingenting i forhold til kaoset. Jeg er, som du skjønner, uenig. Kaoset er alt, men kaoset er også oss. Og vi er kaoset. Nå babler jeg som en psykopat, men jeg tror DU faktisk forstår litt hva jeg mener.

Jeg aner som sagt ikke hvem du er, men du er en del av at det jeg er en del av og hva alle rundt oss er en del av. Mennesket må innse dette. Vi er alle oss. Og vi er alle en del av hverandre. Og når såpass mange av oss har det vondt(norsk helsevesen holder f.x på mange kjipe skjebner, krig, sult, fattigdom, menneskehandel, barneporno), så har vi det vondt. Det kollektive kaos lider. Men pga. nettopp kaoset som raser rundt idag er så jævla kjipt pga alle de perverse skjebnene rundt om ring, så gir de fleste seg faen og driter i hverandre og lever kun for seg selv. Kaoset sprer seg, de kjipe ting sprer seg.

Per, du er en del av kaoset. Du er like viktig som hvem som helst andre. Uten deg ville ikke kaoset vært komplett, og uten deg ville hele kaoset vært litt mindre verdt. Dette gjelder for deg, som det gjelder oss andre.

Kaoset er vakkert pga av oss. La oss gjøre det vi kan for å gjøre kaoset enda vakrere. Dess mer positivet vi pumper inn i kaoset, dess mer positivet vil kaoset spre rundt. En god, dog noe forvirrende, sirkel. Dersom denne egoismen som er i kaoset fortsetter, så fortsetter kaoset og spre egoisme.

PS: jeg er ikke en hippie, jeg bare tror at kaoset/verdenen/universet er en del av oss alle, samt at vi er en del av det. Og jeg liker ikke se folk har det vondt.

Kort sagt, Per: Føl deg bedre snart. Jeg håper du kommer igjennom det. Verdenen og kaoset vil få det bedre. Da vil du kanskje kunne bruke din positivitet på å få kaoset til å omfavne en annen skjebne, som kanskje kan få det bedre.

Ser du hvor jeg vil hen?

Anonym sa...

I will not concur on it. I regard as precise post. Specially the title attracted me to be familiar with the unscathed story.

Anonym sa...

Amiable post and this post helped me alot in my college assignement. Thanks you for your information.

Paederium sa...

Skulle gjerne visst hvem disse anonyme er, men men, det får så være :p