Sentimental

Huff....skulle ønske at tankene kunne blitt slått av, er jo ikke annet enn plagsomt når tankene lever sitt eget liv uten at jeg klarer å kontrollere det......
Blir bare sittende her maks sentimental og melankolsk.....alt var så meget bedre før og er så masse jeg savner.....Det er uholdbart!!

Kreativ igjen

Noen stor lyriker er jeg ikke, men av og til så popper det opp diverse lyrikk i mitt hode, lyrikk som på en måte beskriver min tankegang.

Okej....here it is:

When it's time to say goodbye and leave it all behind,
my inner thoughts and dreams of a better life to find.
No time to wait to see if things can turn to better,
too many dark clouds and everlasting stormy weather.

Og så har jeg vært litt lyriskt kreativ igjen, dette var noe som datt ned i hodet på meg sist natt, heldigvis har jeg klart å huske det.....som oftest bruker jeg å glemme sånne ting, og sløv som jeg er, så skriver jeg aldri ned ting heller. Men denne gangen så hadde jeg husken i behold. :p

Døden kan bli min følgesvenn,
døden skal bli din fiende.
Du vil aldri se lyset igjen,
det vil være befriende.

I den mørke natt det vil skje,
ingen mulighet til å rømme.
For ditt liv du vil be,
Over elven Styx du må svømme.

Høysangen

Må først poengtere at jeg absolutt ikke finnes religiøs, men denne delen fra høysangen et eller annet sted i bibelen syns jeg er utrolig vakkert....er vel kanskje slik jeg ser på kjærligheten:

Sett meg som segl på ditt hjerte,
som et segl på din arm!
For kjærligheten er sterk som døden,
lidenskapen mektig som dødsriket.
Den flammer opp som ild,
som en mektig flamme.
Ingen vannflom slokker kjærligheten,
elver kan ikke skylle den bort.

Balansegang

Akkurat nå så er det som om jeg balanserer på linjen mellom fornuften og galskapen. Jeg må virkelig bruke uante krefter på å la tankegangen min styres av fornuften og ikke den negative og destruktive galskapen som ligger der i underbevisstheten.
Jeg vet at hvis ikke balansegangen kan holdes under kontroll, så vil det gå galt, virkelig galt, og av og til så vil jeg faktisk at det skal gå galt slik at jeg skal bli ferdig med det....uansett hva som skjer og hvordan det vil ende.

Jeg var jo også i terapi igjen i forrige uke, og som forventet så var det tøft. Ble jo rippet opp i en god del av både positive og negative ting fra det siste året....og det førte jo til at tankene og følelsene igjen ble forsterket, gikk med klump i halsen i et par dager etterpå faktisk, tårene satt også ganske løst, men noe skybrudd ble det ikke, kom kun en tåre nå og da.

Selv om jeg vet at jeg ikke er den med all skyld, så er jeg fortsatt maks selvbebreidende for det som skjedde....jeg tenker da på bruddet. Jeg klarer jo ikke å bli kvitt all refleksjon og grubling rundt dette, uansett hvor mye jeg prøver....og jeg ender alltid opp med å føle et stort savn samtidig som hatet og hevntankene stadig blir sterkere, og det er det som er galskapen jeg både vil og ikke vil skal skje.....jeg har fått det for meg at det er det rette for at jeg skal kunne få fred før jeg kan gå videre....enten videre i livet eller videre over på den andre siden.
Helt sikkert en absurd tenkemåte, men det er sånn tankesurret mitt jobber....det jobber til tider mer mot meg enn med meg. :(

Ble jo snakket en del om hva jeg kunne gjøre for å slippe unna de verste tankene, og litt sosialiseringen hadde nok ikke vært av det dummeste, men det må være på mine premisser, blir jeg tvunget ut i noe så trekker jeg meg mest sannsynlig lenger unna....så det er også en balansegang....balansegang mellom hva jeg vil, må og bør.
Er ikke så lett å sosialisere heller når jeg har få eller ingen her omkring å sosialisere med....jeg må jo føle at det gir meg noe, kun sosialisering for sosialiseringens skyld vil bare gjøre vondt verre.

Selv om jeg bor hos mor og far nå og savner privatliv, så må jeg allikevel si at det er trygt på en måte....i alle fall så lenge jeg har mulighet til å trekke meg tilbake i peisestua for å få fred og ro.
Så får man se hvordan det går når de reiser bort i et par uker neste helg....da kan egentlig alt skje har jeg på følelsen av....men men, time will show.

Hva skjer'a?

Er gått noen dager nå siden siste oppdateringen, og noen lurer kanskje på hvordan det går? Og jo da, det er lov å lure, men er ikke så mange som egentlig tar seg bryet med å spørre.....er vel, som jeg har nevnt tidligere, kanskje ikke så veldig interessant lenger siden det har gått lang tid uten at det egentlig er særlig fremgang å spore.

Det som faktisk hjelper er det at folk viser at de bryr seg fremfor den evige stillheten fra alle kanter....men den stillheten sier vel sitt om de som er stille.
Og nei, det gjelder ikke dere, Inka, Kybele og et par andre, sånn bare for å ha sagt det. :p

Vel vel, så hvordan går det? Tjaaaaaa....med fare for å repetere meg sjøl, det går ikke særlig fremover i det hele tatt, men det kjennetegner meg, jeg er litt treig av meg.....eller kanskje ikke, er bare det at jeg tenker for mye og lar den negative siden av meg styre tankene.....og da er det mange tanker og følelser som igjen og igjen går på repeat. Er bare å lese en del av mine eldre innlegg for å skjønne tegninga.....
Og syns jeg det er gøy? Nei, absolutt ikke, forståelig nok, det sliter masse, ikke bare psykisk, men jeg blir fysisk sliten også.

Det jeg virkelig savner er noen som kunne vært genuint tålmodig med meg, noen som jeg kunne brukt tid sammen med uten at jeg konstant føler meg utilstrekkelig, ubrukelig og tilsidesatt. Jeg er da verdt det syns jeg.....syns andre også, i alle fall noen.
Men men, det er ikke lett, i alle fall når jeg nå for det meste føler meg mentalt handikappet.....skulle satt hjernen min i rullestol, det ville jo vist at jeg ikke har det så bra.....og en usynlig lidelse gir jo ingen tegn til at noe er galt.

Jeg er ikke ute etter verken sympati eller å bli syntes synd på, men medfølelse sier jeg ikke nei takk til....og det har jeg heldigvis litt av rundt omkring.

Uansett, klem til dere alle som bryr dere, dere betyr mer for meg enn hva jeg kan vise.

Og til slutt.....dersom det er noen som snoker rundt her uten å kommentere, vær så snill å legg inn en kommentar, behøver ikke ha noe vettugt å si, bare dere gir tegn på at dere leser så blir jeg fornøyd.

Over og ut!!!