Velkommen!

Velkommen til min lille blogg.
Her vil du finne det som surrer rundt i hodet mitt til enhver tid, i alle fall så lenge jeg oppdaterer den, noe som gjerne skjer daglig.

De eldste innleggene finner du nederst, begynn gjerne å lese der slik at du får det kronologisk.

Glem for all del ikke at du kan kommentere mine blogg-innlegg. :)

tirsdag 5. august 2008

Hva skjer'a?

Er gått noen dager nå siden siste oppdateringen, og noen lurer kanskje på hvordan det går? Og jo da, det er lov å lure, men er ikke så mange som egentlig tar seg bryet med å spørre.....er vel, som jeg har nevnt tidligere, kanskje ikke så veldig interessant lenger siden det har gått lang tid uten at det egentlig er særlig fremgang å spore.

Det som faktisk hjelper er det at folk viser at de bryr seg fremfor den evige stillheten fra alle kanter....men den stillheten sier vel sitt om de som er stille.
Og nei, det gjelder ikke dere, Inka, Kybele og et par andre, sånn bare for å ha sagt det. :p

Vel vel, så hvordan går det? Tjaaaaaa....med fare for å repetere meg sjøl, det går ikke særlig fremover i det hele tatt, men det kjennetegner meg, jeg er litt treig av meg.....eller kanskje ikke, er bare det at jeg tenker for mye og lar den negative siden av meg styre tankene.....og da er det mange tanker og følelser som igjen og igjen går på repeat. Er bare å lese en del av mine eldre innlegg for å skjønne tegninga.....
Og syns jeg det er gøy? Nei, absolutt ikke, forståelig nok, det sliter masse, ikke bare psykisk, men jeg blir fysisk sliten også.

Det jeg virkelig savner er noen som kunne vært genuint tålmodig med meg, noen som jeg kunne brukt tid sammen med uten at jeg konstant føler meg utilstrekkelig, ubrukelig og tilsidesatt. Jeg er da verdt det syns jeg.....syns andre også, i alle fall noen.
Men men, det er ikke lett, i alle fall når jeg nå for det meste føler meg mentalt handikappet.....skulle satt hjernen min i rullestol, det ville jo vist at jeg ikke har det så bra.....og en usynlig lidelse gir jo ingen tegn til at noe er galt.

Jeg er ikke ute etter verken sympati eller å bli syntes synd på, men medfølelse sier jeg ikke nei takk til....og det har jeg heldigvis litt av rundt omkring.

Uansett, klem til dere alle som bryr dere, dere betyr mer for meg enn hva jeg kan vise.

Og til slutt.....dersom det er noen som snoker rundt her uten å kommentere, vær så snill å legg inn en kommentar, behøver ikke ha noe vettugt å si, bare dere gir tegn på at dere leser så blir jeg fornøyd.

Over og ut!!!

6 kommentarer:

Carina Isabell sa...

Sender en klem til deg, og håper du føler deg bedre av det! :)

Paederium sa...

En virtuell klem hjelper alltid vettu. :)

Linepia sa...

Heisann.

Første gang jeg er inne her og leser. Har ikke helt fått med meg alt som skjer, men jeg vil likevel slenge på en klem.

linepia

Anonym sa...

Legger inn en kommentar for å si at jeg leser. Lagt inn som favoritter. ;)

Anonym sa...

Haff haff..;)

Jeg VET du fikser dette jeg, så pust ut, og la tida sy de stingene som trengs! Om det er noen trøst, så sender jeg deg hjertevibber og klemmer, og gleder meg til å ta en pils sammen med deg! <3

*Loonieklemmerpå*

Anonym sa...

Du skriver utrolig artig noen ganger! Jeg lo rett ut angående beskrivelsen om og sette hjernen i rullestol! Det er jo så sant da. Er mere akseptert når lidelsene er synlige! :S

Begynte og lese i stad,så måtte bare stoppe og kommentere litt her. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver... Sender deg en mail på Fb etterhvert. Har litt jeg gjerne vil dele med deg.

Hilsninger fra x-nabo :)