Nå i disse dager så er det 1 år siden hvor jeg endelig fikk bekreftet at jeg er udugelig, ubrukelig, verdiløs og i det hele tatt.....jeg har jo hatt den følelsen liggende latent under overflaten i alle år egentlig, men alltid håpet at det skulle forandre seg og at jeg faktisk kunne blitt akseptert, respektert og likt fordi jeg er den jeg er, på både godt og vondt....men neida, det viste seg å være en utopisk tanke. :(
Jeg vet ikke hvorfor jeg egentlig gidder å skrive dette, for jeg føler det slik at mange kun har èn ting å si, eller kanskje flere ting også, og det er: "get over it", "livet går videre", "legg det bak deg" og bla bla bla.....men det er jo klart, de som mener det er ikke meg og vet ikke hvordan det føles....og ja, kanskje jeg overdramatiserer det, so be it, men jeg må jo være ærlig, ikke sant?
Jeg har fortsatt hundrevis av tanker og følelser omkring dette, og det virker som om det aldri vil slippe taket......og i de mørkeste stunder så kommer de sterke hat og hevntankene....sånn er det bare....er det da jeg kan skylde på det at jeg er psykiatrisk pasient? hmmmm....jajajajaja.....
Chicago Fire / Cfd is the largest fire department in the midwest, .
-
Find out who's left and who's coming on chicago fire, chicago pd and
chicago . The chicago fire department (cfd) promotes fire safety, provides
emergenc...
for 2 år siden
13 kommentarer:
Akkurat dette innlegget blir jeg litt sinna over å lese.
For du er jo ikke udugelig, ubrukelig eller verdiløs.
Jeg kan forstå at du føler det slik i forhold til ting du har opplevd og måten enkelte ting er blitt gjort på, men...
Klart det er lett å si at du må komme deg videre, men det er jo ikke så enkelt.
Ting må bearbeides før man kommer seg videre.
Den biten står vel igjen hos deg, men du er jo på god vei :)
Tja, om jeg er så veldig på god vei vet jeg ikke egentlig....det føles vel snarere tvert imot, og at jeg er på god vei til å la det ødelegge meg helt.....
Og du vet, jeg kan nok være litt sta og holder på den følelsen jeg har ang det å være ubrukelig, udugelig og verdiløs....sånn er det bare dessverre.
joda vet du er sta :P
men med det at jeg sa at du er på god vei... da mente jeg at du går jo på terapitimer f.eks. Det er jo ett skritt videre + at du kanskje har igjen litt for å skrive litt her i bloggen også?
Mange som føler det ok å få skrevet ned sine tanker og følelser vettu... det er jo "på god vei".
Hadde du bare sittet hjemme og ikke villet gjort noen verdens ting så hadde du ikke vært "på god vei".... om du forstår meg.
Og som kybele sier så er det jo stor forskjell på hvor lang tid ting vil ta hos hver enkelt.
Forstår jo at man blir lei og ønsker å trykke på en knapp sliik at alt blir bra med en gang, men sånn er det jo dessverre ikke.
Helt ærlig, jeg syns det er på tide du slutter å bøye deg for slaga, snu det andre kinnet til så folk kan treffe bedre på neste slag, osv, og heller reise deg opp og hvertfall vise for DEG SELV at du er verdt noe.
Dersom man får et slag i trynet og beskjed om at man er udugelig, så skal man ikke tenke "jaja, det stemmer vel" og la seg grave ned, da reiser man seg opp og tenker "ikke faen" og hvertfall prøver å bevise for seg selv at man er noen.
Er du virkelig så opphengt i hva andre mener? Har du ingen meninger selv?
Det sies at det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere..... På hvilken side av gjerdet sitter du?
Tja, hva skal jeg si, høres sikkert veldig enkelt ut å bare reise seg opp igjen for å bevise at man er mer verdt, men er ikke så enkelt i alle tilfeller.....det er som kjent en individuell sak om hvordan ting takles og kommer veldig an på hvor sterk man er psykisk.
Selvfølgelig har jeg egne meninger, men når man sitter med den følelsen om at de meningene ikke er verdt noe, ja, da er man like langt.
Når det gjelder hvilken side av gjerdet jeg sitter på, så vil jeg vel svare på den siden hvor gresset er grønnere på den andre siden....Jeg venter også på at det som ikke dreper meg vil gjøre meg sterkere, må bare finne ut hvordan først.
Uansett, alltid koselig med tilbakemeldinger, men setter pris på en identitet på tilbakemeldingene og ikke bare anonym som navn.
Jeg er ingen blogger og ikke kjent med dette, og havnet innom her ved en tilfeldighet, men prøver nå å ikke være anonym.
Men hvis du er av formening om at gresset alltid er grønnere på andre siden, vil du jo ikke bli fornøyd med det du har selv, men alltid føle deg dårligere enn andre som har alt så "mye bedre". Det mener jeg blir veldig feil. Man må jo gjøre det beste ut av det man har selv.
Og du sier at dine meninger ikke har noen betydning, men er du ikke bare deg selv da? Etter hva jeg har lest, så er du ikke lenger sammen med dette kvinnemennesket som tydeligvis behandlet deg som dritt, og da er det jo fritt frem for deg og dine meninger igjen, eller?
Og hvorfor henge igjen ved noe som tydeligvis bare var negativt for deg? Burde du ikke heller være glad nå? Som har kommet deg ut og kan være deg selv igjen? Jeg sliter med å forstå hvordan du kan være deppa over å ha mista noe du ikke likte.....
Hei igjen!
Ja, jeg vet det kan være vanskelig å forstå, men tror man kanskje må kjenne meg bedre for virkelig å kunne forstå, noe du ikke gjør, og da kan det fort bli slik at du har vanskelig for å se alt i sin helhet.
Du er i din rett til å mene det du gjør, og jeg setter pris på alle tilbakemeldinger jeg kan få, både positive og negative.
Uansett, for å gi en kortest mulig beskrivelse, så kan jeg bare henvise til den dynamiske hypotesen som er utarbeidet og som du kan lese i det forrige innlegget i bloggen min.
Og sånn ellers så er det litt tungvint å evt. kommunisere via kommentarer her i bloggen, så du kan gjerne sende mail om du ønsker det. per.kristian.pedersen@hotmail.com
Vel.... jeg kan vel si at jeg "kjenner" deg... og jeg må si at jeg blir sjokkert når jeg leser om dine " hevn tanker", dine suicidale utbrudd og hva det nå enn ikke må være....
Du fremstiller deg som offeret, du har aldri sagt eller gjort noe galt, du skylder egentlig alt på andre... Det er nesten litt...vel det ER ansvarsfraskrivelse til de grader!
Etter å ha lest de aller fleste innleggende dine så sitter jeg igjen med en følelse som, vel... jeg får rett og slett vondt!!
Vel, Linni, når du sier at jeg skylder på alle andre så tar du veldig feil.....hadde du lest nøye gjennom bloggen så hadde du fått med deg at jeg selv ilegger meg masse skyld siden jeg føler at uansett hva jeg sier eller gjør eller ikke sier eller ikke gjør, så blir det feil, noe som inderekte hentyder dithen at det er min skyld siden noe aldri blir verken riktig eller bra nok, ergo min feil.
Dette er ikke noe som kun kan relateres til de siste par-3 årene, dette er noe som har ligget der siden ten-årene, noe som bl.a kommer frem i den dynamiske hypotesen som er i det forrige blogg-innlegget mitt.
Det som skjedde for 1 år siden var bare dråpen som fikk begeret til å renne over.
Uten at jeg kan si det for sikkert, så vil nok din mening i så henseende bli farget siden du på en måte kan sies å være partisk, bevisst eller ubevisst, men det er menneskelig og er neppe noe man behøver å dvele noe mer over.
å jeg har lest nøye gjennom bloggen din du... og jeg er fortsatt like sjokkert.. spesielt når du snakker om å være en "tikkende bombe"...
Du må gjerne si så mye du vil om at jeg er partisk, men ærlig talt pae... Du forventer vel ikke at alt og alle skal syntes så fryktelig synd på deg bare fordi ei dumpa deg? Du sier det ikke dreier seg om det, men det er bare å lese bloggen din det...Du er en tilsynelatende voksen mann, du burde oppføre deg slik... Eller ta deg en pause på psyk. For det tror jeg virkelig du trenger!
Med fare for å blande meg inn her, så må jeg si Linni, at du er litt frekk i dine uttalelser.
Jeg leser jo at du sier du "kjenner" han, men som det blir nevnt, så kanskje du er litt partisk?
Du står kanskje på andre siden av dette som har skjedd?
Det finnes alltid minst 2 sider av samme sak, og jeg får inntrykket av at du representerer den ene siden, mens blogg-eier representerer den andre siden.
Mannen sliter og har det vondt, det kan hvem som helst se, så derfor syns jeg du skal respektere det og holde deg unna så lenge du skal komme med slike kommentarer og beskyldninger.
Beklager, Paederium, men jeg følte at dette ble urettferdig!
Unnskyld meg, men bør ikke folk vite hva de prater om før de uttaler seg om ting?
Altså... det er ikke alltid jeg VET alt jeg heller, men jeg går da ikke til angrep på folk av den grunn bare fordi jeg evt vil være partisk.
Det var iallefall ikke riktig menneske til å snakke om å oppføre seg voksent synes jeg :P hehe
jaja... enkelte sitter vel sikkert tilbake med en følelse av tilfredshet av en slik oppførsel :P
Jeg får vel legge inn en siste kommentar til Linni jeg også:
Og du bare leser og tolker det slik DU vil og klarer ikke å se det som evt. måtte stå mellom linjene eller hva det nå enn måtte være.....og ja, jeg setter det muligens veldig på spissen til tider og da får de som måtte ønske det tolke det deretter.
Ikke ønsker jeg at alt og alle skal synes synd på meg heller, jeg blogger for å få ting ut, og for at de som evt. måtte ønske det kan lese det og prøve og forstå hvordan jeg er og hvordan jeg tenker, verken mer eller mindre.
Det er dessuten naturlig at man kan få en reaksjon på hva det nå enn måtte være en eller annen gang i livet, og det kan være de små dråper som gjør at det berømmelige begeret renner over og man trenger hjelp.....og jeg går nå, som nevnt, i gruppeterapi, hvor jeg skal forsøke å få satt alle følelsene på plass, alle følelser som jeg for det meste har inni meg uten at jeg har gitt utrykk for det utad. Det er snakk om hele følelsesspekteret fra den ene ytterlighet til den andre.
Uansett hva du nå enn måtte mene, jeg skriver hva jeg vil og hvordan jeg vil formulere det er opp til meg, det kan ingen forhindre meg fra å gjøre.
Du må gjerne kommentere, men ta av deg den partiske hatten og prøv å se ting fra flere sider enn kun den ene som du har hengt deg opp i.
Eller kanskje du slippe å kommentere noe mer......er ikke sikkert at muligheten til å kommentere vil være tilstede når du leser dette....eller kanskje bloggen er borte.....who knows.....da er det bare å bruke fantasien for å finne ut hva jeg tenker, hvilke følelser jeg har og evt. hva som skjer......
Legg inn en kommentar