Very long time no see, men her kommer det en update

Ja ja, så er det på tide med en liten oppdatering, det har jo blitt en stund siden sist, men det har sine årsaker.

Først og fremst så følte jeg at det bare ble repeteringer av det jeg hadde å skrive, og det ble jeg egentlig lei av.....og når jeg ikke hadde så veldig mye nytt og spennende å komme med så ble det litt fåfengt med nye innlegg som ikke hadde noen nyhetsverdi.
For det andre så syns jeg også at det ble lite feedback av interesse, men de av dere som hadde noe å si setter jeg selvfølgelig maks pris på.
Jeg ble også litt mentalt sliten av en diskusjon som kom i etterkant av et av de siste innleggene mine, men jeg forsøkte jo å forklare meg på best mulig måte, så sånn sett så står jeg for alt jeg har skrevet både i det innlegget og de kommentarene jeg senere svarte på.

Og hvordan er så ståa nå??
Joda, jeg henger fortsatt i snøret mitt og kan ikke annet....heheh
Siden sist så har det ikke skjedd så veldig mye av interesse, men håper på en snarlig og bedre endring av det meste nå i løpet av de nærmeste ukene.
Jeg har endelig funnet meg et sted å bo og som passer mine preferanser, altså tillatelse til å ha dyr samt at man kan røyke og drikke og gjøre så mye faenskap man vil....hehehe....vel, kanskje ikke så mye av det siste da, men dog.
Ikke så ille leiepris heller, drøyt 5000 kroner, og da er strøm og parabol inkludert. Og leiligheta er på ca. 50 kvadrat, og det passer jo akkurat det for meg og min kjære Milo.
Utfordringen blir å få plassert det jeg har med meg av inventar og sånn, men det går seg nok til.

Når det gjelder Milo så er alt bra med han, han har jo blitt 3 år nå og følger meg gjennom tykt og tynt. Veldig kosete og sånn innendørs, mens utendørs har han masse energi og liker å løpe rundt i det fri når vi er til skogs, men er vi ute i bånd så liker han å dra og føler for å bestemme. En smule sta er han også, men da er vi vel ganske like der :p

Jeg går fortsatt i gruppeterapien og det har vel hjulpet på en måte, men jeg føler at det fortsatt er mye som gjenstår.....har ennå ett år igjen i følge planen, så vi får se hva tiden vil bringe.

Jeg har også nå gått på en annen medisin det siste drøye halvåret som funker mye bedre enn hva jeg tidligere har fått rekvirert. Nå bruker jeg Efexor og vil fortsette med det inntil videre. Jeg slipper i alle fall den panikkangsten jeg slet en del med i en periode, og da følte jeg virkelig at ting bare ble verre jo fler anfall jeg fikk. Det er et underverk at jeg fortsatt sitter her nå, for det var nære på flere ganger at jeg rett og slett ga opp.

Foruten det så går vel tankene mine i de samme baner som de har gjort under hele denne blogg-perioden, men det har jeg på en måte blitt vant til og derfor blitt en del av hverdagen min. Det er uansett ikke like intenst som tidligere.

Og dersom det er noen få, evt. flere, som tenker: "huff, nå setter'n i gang igjen", ja, da må dere gjerne mene det, men det gir jeg en lang beng i og vel så det, er ikke dere jeg skriver bloggen for.