Noe må det være.....

Nå begynner jeg, eller begynner og begynner, fru Blom, å bli skikkelig lei.
Lei hva da? Psyken? Helsa? Eller begge deler?
Ja, det siste tror jeg vi sier......og jeg er vel mer eller mindre lei alt og alle for tiden, men det er også normalt egentlig.....

Jeg mistenker også nå at den panikkangsten er mer enn bare det, for dette blir verre og verre og mer urovekkende enn noensinne.
Formen er på bunn-nivå konstant, i alle fall brorparten av døgnets 24 timer.....er vel kun noen få timer både rett før jeg legger meg og med en gang jeg står opp at ting og tang er på det normale, i den grad noe ved meg noensinne er på det normale når det gjelder meg. :/

Jeg har jo tidligere her i bloggen skrevet noe om hvordan panikkangsten arter seg og at den føles mer og mer kronisk og konstant, men det kan da umulig være bare det?
Jeg har jo tidligere opplevd det på den samme måten, i alle fall delvis, men ikke like ille som nå.
Ble jo også undersøkt grundig for noen år siden for å utelukke at det kunne være noe mer alvorlig og da ble det ikke funnet noe galt i alle fall, og det var jo betryggende, men allikevel så føles det utrolig ubehagelig når det pågår. Det er jo også med på å redusere livskvaliteten min kraftig.

Uanskvett, skulle det være noe mer alvorlig denne gangen så vet jeg ikke om jeg vil vite det.....det som er mest "skummelt" er nok det at jeg har problemer med pustinga pluss at jeg ikke får i meg særlig med mat fordi det er vanskelig å få noe ned i et svelg som gjør motstand.....og så er det som om det er noe som tetter det igjen eller i alle fall delvis blokkerer.....Er ofte slik at det er som om maten bare kommer litt nedi der for så å bare bli der, og da kan jeg gå rundt med en brekningsfølelse frem til det går enten den ene eller andre veien.
Ikke tror jeg svelgemuskulaturen er særlig samarbeidsvillig heller, men det henger kanskje sammen med at jeg har den blokkeringsfølelsen.....I don't know.

Jaja, det er sikkert noe som kunne blitt undersøkt slik at man får klarhet i hva det er, men er ikke så lett det heller, for jeg har en slags form for skrekk for det.....ikke akkurat legeskrekk eller sykehusskrekk generelt, men visse undersøkelser, som f.eks gastropi hvor man skal få en slange ført ned i halsen.....det har jeg vært med på før og anbefales ikke i det hele tatt. De 2 gangene jeg har tatt det så har jeg fått sterke doser med beroligende, men man er bevisst og merker det veldig godt når det pågår.....Skulle så gjerne ønske at man kunne fått narkose, men det er sjelden eller aldri at det skjer.


aaaaaaarrrrrrrghhhhhhhhh!!!!!!!!