Waschera??

Ja, det er ikke godt å si hva som skjer.
For mitt vedkommende så skjer det lite eller ingenting.....det eneste som skjer er alle tankene om ditten og datten og det som verre måtte være.

Ensomhet er ikke å være alene, men å ikke ha noe eller noen å lengte etter, og ja, det er nettopp slik jeg har det....jeg føler at det ikke lenger er noen vits siden jeg ikke har verken noe eller noen å lengte etter.....
Jeg har et savn ja....men det savnet er pr. nå noe som ikke er innenfor noe nær rekkevidde føler jeg.

På en måte så føler jeg at jeg har kommet såpass langt i livet uten å ha oppnådd noe som kan være noe å være stolt av eller å ta videre.
Jeg lever i et vakum uten muligheter til verken det ene eller det andre, og det får meg til å innse at jeg har kastet bort alt for mange år til ting og tang uten mål og mening.....og ikke kan man gå tilbake i tid for å ta andre veier i livet heller, mens det ennå var tid, mulighet og håp.....
Ergo, bortkasta liv dessverre.......
Er nesten så man ønsker eller håper at man tar sitt siste åndedrag neste gang man sover og våkner opp igjen til et nytt liv hvor man starter på nytt med blanke ark og fargestifter til....er bare så pokkern meg synd at man ikke vet hva som skjer i "the afterlife".
Hadde jeg visst det så hadde jeg vært der for lengst.

Det er ikke det at jeg er redd for å dø, tror det kan være en befrielse på en måte, det eneste som er skremmende er den evt. smerten man kanskje opplever de siste sekundene.....ja ja, det vil man vel finne ut av sånn etter hvert.....

Uansett, til de av dere som fortjener det, så vil jeg gi en god klem.....og til de av dere som ikke fortjener det, så vil jeg bare si at dere tidsnok vil innse hva det vil si å være egoistiske og ignorante uten snev av empati og medmennesklighet når dere står der i gjørma sjøl.....noe jeg absolutt håper at dere vil gjøre.

Takk for meg!

Tankenes skriblerier

Det er ikke alltid at det er like bevisst det man tenker, er ofte at tankene bare lever sitt eget liv og jeg lar meg rive med....av og til så bør jeg absolutt ikke la meg rive med, for da kan det gå ille.

Har blitt mye av det i løpet av den siste tiden, jeg har bare sittet her uten mål og mening og så har plutselig tankene tatt tak....IGJEN....og det er plagsomt....og da ender det alltid opp med det samme gamle, nemlig spørsmålet om hvorvidt det egentlig er noen vits i å i det hele tatt orke og gidde mer.....hva er det å tape liksom? Er ingenting å tjene på det å klore seg fast til det miserable igjen og igjen.

Jaja....shit happens og sånn er det bare, men man kan gå lei, skikkelig lei til tider, når man føler at man bare synker lenger og lenger ned i kvikksanda.

Jeg hadde en gang et håp om et nytt og bedre liv jeg....og jeg var på god vei....men neida.....skjebnen ville det anderledes, med hjelp fra visse andre.....måtte de alle dø!!!!!!!

Null niks nothing....nada

Overskriften sier det meste.....og jeg har ikke stort å si heller.
Overskriften bare henspeiler på det som skjer, og jada, du gjettet riktig.....ikkno skjer og alt er bare the same old shit.

Begynner egentlig å bli møkkalei av å bare gå rundt og gruble på hvorfor jeg i det hele tatt gidder....hva er vitsen liksom.
Uansett hvor mye jeg forsøker å finne ut av ting så klarer jeg ikke i noen særlig grad å glede meg over noe som helst.
Den største gleden er det å sove, for da er man i en slags annen verden og slipper å plages med the real life....er bare så pokkern synd at man våkner opp igjen og føler at det eneste dagen vil bringe er en kamp om å overleve frem til neste runde med søvn.

jajaja....sånn går no dagan......

Status pr. nå

Har blitt lite med skriblerier fra meg den seneste tiden, men det betyr ikke at det har bedret seg eller skjedd så altfor store forandringer. Skal sant sies så står ting fortsatt på stedet hvil eller verre her i gården.

Har heldigvis blitt ferdig med alt som heter jul og nyttårs-feiring, en tid jeg ikke så særlig frem til siden jeg aller helst ville vært alene slik at jeg slapp å måtte ta del i den tradisjons-jula som er her i huset. Og da snakker man massevis av julepynt og mat i tillegg til den såkalte "koselige" famile-kosen hvor alle er samlet.
Det er dog noe som ikke tiltaler meg i det hele tatt, men siden jeg fortsatt bor nede i kjelleren hos min mor og far, i tillegg til at min bror også bor her midlertidig, og vi passer ikke særlig godt sammen, så måtte jeg bare bli med på "moroa" siden jeg ikke har stort jeg skulle ha sagt.
Hadde vært helt ok dersom jeg kunne hadde kommet på besøk for å spise og ha dette pakke-tullet, for da kunne jeg kommet meg bort igjen når jeg hadde fått nok, men dessverre ingen mulighet i år.

Det å fortsatt bo nede i kjelleren er absolutt ikke optimalt for meg i det hele tatt, det blir lite eller inget privatliv og jeg føler meg overvåket det meste av tiden. Jeg klarer ikke å slappe av eller hente krefter så lenge det er sånn.....den eneste tiden på døgnet hvor jeg egentlig klarer å ha det sånn passe greit nok er på natta når alle de andre har tatt kvelden.....da tilbringer jeg mange timer alene, sammen med Milo, i peisestua og forsøker og kose meg på best mulig måte....spiller litt playstation og sånn.....før jeg så tar kvelden for å få meg litt søvn mens jeg grubler over hvorfor jeg i det hele tatt gidder dette her og heller bare gir opp i stedet, det er jo ikke noe særlig til liv....og søvnen jeg får er ikke den beste siden jeg som oftest er like trøtt og sliten når jeg våkner igjen, og det selv om jeg har sovet maaaaange timer....foretrekker å ligge lengst mulig også så jeg slipper å måtte stå opp og dermed måtte være sosial med de som evt. måtte være hjemme her. Og blir jeg mere utilpass nå så kan jeg like gjerne ta med meg bikkja og bo i bilen, er like greit det.....kunne ikke brydd meg mer akkurat nå.

Skulle jo så gjerne ha fått meg et eget sted å bo nå, men det er heller ikke lett, det må jo ikke være for dyrt samt at det må være lov med husdyr, og det er det jo ikke alle utleiere som tillater dessverre.
Jeg er uansett ikke så kravstor når det gjelder sted å bo, behøver ikke være verken stort eller luksus, så lenge det er i nærheten av turområder og har muligheter for tilgang til bredbånd og parabol/kabel så er jeg fornøyd.

Jeg går jo også, som sikkert mange vet, i gruppeterapi nå for tida, det er en gang i uken og er fra 9 til 14 med samtalegrupper pluss kunst-terapi.....og i kunstterapien klarer jeg i alle fall å bevise at jeg absolutt ikke har kunstneriske egenskaper når det kommer til det å tegne.
Gruppeterapi er ikke lett, det er sikkert og visst, og det å blottlegge sine innerste tanker og følelser ovenfor 7 andre pasienter pluss terapeuter er en terskel å komme over. Og når man ikke kjenner de andre så godt så gjør det det ennå mer vanskelig.
Men men, jeg har i alle fall klart å brette ut noe av livet mitt selv om det var både tungt, tøft og slitsomt....går seg vel til etter hvert vil jeg tro.
Jeg håper jeg i alle fall klarer å gjøre meg forstått på en enkel og grei måte, virker i alle fall slik ut i fra hva de andre i gruppa gir av tilbakemeldinger.

Jaja, får vel bare håpe at det på sikt kan hjelpe og at jeg kan bli og ha noe annet en tallet null....
- Null liv
- Null jobb
- Null sted å bo
- Null nære venner

Sånn er det når man føler seg som et null.


Og ja....dette her kan sikkert sees på som enten syting eller selvmedlidende eller hva pokkern dere vil kalle det, men det må oppleves for å i det hele tatt skjønne det.....og nå når jeg har havnet såpass i gjørma at jeg knapt holder hodet over den, så blir det fort til at man ikke ser noen lysning i siktet dessverre....

Well well, over & out!




PS. Og som vanlig, kommentarer tas imot med takk! :)