Tankenes skriblerier

Det er ikke alltid at det er like bevisst det man tenker, er ofte at tankene bare lever sitt eget liv og jeg lar meg rive med....av og til så bør jeg absolutt ikke la meg rive med, for da kan det gå ille.

Har blitt mye av det i løpet av den siste tiden, jeg har bare sittet her uten mål og mening og så har plutselig tankene tatt tak....IGJEN....og det er plagsomt....og da ender det alltid opp med det samme gamle, nemlig spørsmålet om hvorvidt det egentlig er noen vits i å i det hele tatt orke og gidde mer.....hva er det å tape liksom? Er ingenting å tjene på det å klore seg fast til det miserable igjen og igjen.

Jaja....shit happens og sånn er det bare, men man kan gå lei, skikkelig lei til tider, når man føler at man bare synker lenger og lenger ned i kvikksanda.

Jeg hadde en gang et håp om et nytt og bedre liv jeg....og jeg var på god vei....men neida.....skjebnen ville det anderledes, med hjelp fra visse andre.....måtte de alle dø!!!!!!!