Litt engstelig

.....eller kanskje masse engstelig er mer korrekt å si.

Og hvorfor så engstelig?
Jo, det er jo fordi formen min for tiden absolutt ikke er noe å skrive hjem om for tiden....Det blir jo ikke bedre i det hele tatt, snarere tvert imot.
Og selv om det er en form jeg tidligere har gått igjennom, så har den allikevel ikke vært like ille som nå....vanskelig å beskrive hvordan det er, det bør nok oppleves for å få det rette inntrykk.

Jeg kan jo gi dere en kort beskrivelse i alle fall.....:
- Tungt å puste, er som om det er under halvparten av hva normalt er som man får trekt inn i lungene.
- Svimmelhet og følelsen av å nesten svime av.
- Det er vanskelig å kunne fokusere blikket uten at man kjenner et trykk bak øynene.
- Gelè i kroppen, musklene føles svekket.
- Null matlyst og problemer med å få i seg mat i det hele tatt fordi det er vanskelig å svelge, er som om det er tett på en eller annen måte nede i svelget....

Ja, sånn er det med meg nuh.....maks ubehagelig....