Flukten fra hverdagen og tankene

Den eneste måten jeg virkelig klarer å flykte fra hverdagen og de plagsomme tankene på, er å hengi meg til bøkenes verden.
Jeg har blitt en racer på å lese, og jeg har fortært et titalls bøker de siste par månedene.
Går som regel i krim eller thrillere, er det som fengsler meg mest.
Og det må jeg få si, man kan få en del fikse idèer etter å ha lest en god krim-bok, uten å gå noe nærmere inn på det her.

Og så kan man spørre seg, er det til det bedre å bare flykte sånn?
Nja, kanskje ikke i det lange løp, men for meg nå så bare må jeg, er ikke trygt for verken meg selv eller andre om jeg ikke hadde kunnet få dysset ned de verste tankene.
Selv med medisinering så må det andre alternativer også for å roe meg helt ned, er fortsatt en del "forstyrrelser" ute og går.

Hva med å komme seg ut litt og være sosial? Joda, er nok en mulighet eller løsning det også, men akkurat pr. nå så er ikke det så lett.
Jeg har jo ikke noe særlig nettverk her å sosialisere med og ikke føler jeg særlig for å gå ut bare for å gjøre det liksom, det er ikke meg for å si det sånn.
Det jeg evt. har av nettverk er spredt utover både her og der, men for det meste der....altså mennesker som bor et stykke unna....da blir det ikke så lett....men en vakker dag så vil jeg nok spre mine vinger litt, selv om jeg er vingeklippet. :)