Tomt skall

Det som er meg akkurat nå er som et tomt skall, ikke det at det er 100% tomt inni meg, men det som er der er ikke noe som gjør meg særlig bra.
Har jo tidligere nevnt tomhetsfølelsen og ensomheten, og det er jo noe som kan være plagsomt dag ut og dag inn. Uansett om jeg gjør noe eller ei, så påvirker det meg, det slipper ikke taket.
På en måte så er alt det positive ved meg blitt igjen i Drammen, og der gjør det jo ingen nytte liksom....

Jeg føler meg så utilpass her, har ikke funnet roen til å kunne klare å slappe av slik at jeg kan få krefter og livsgnist til å orke det å holde ut.
Jeg er plassert på et venteværelse føles det som, men hva jeg venter på er ikke godt å si....jeg har ikke blitt ropt opp ennå....og om jeg gjør det vet ingen.

Av og til så tenker jeg på døden....kan døden egentlig være så ille? jeg vet jo ikke hva som er på den andre siden, om det er noe der da, vel og merke....men er det som en lang søvn, så gjør det da absolutt ingenting. I alle fall hvis jeg slipper drømmene....går sjelden en eneste natt uten at det er noen elementer som tar plass i drømmene mine....og da er det ikke så gøy å våkne opp igjen. Og når tankene begynner å surre og gå om hat og hevn med en gang jeg er våken, så sier det seg selv at det er en dårlig start på dagen.

Konklusjonen må være at akkurat pr. nå så finnes jeg, men lever gjør jeg ikke....jeg er kun et tomt skall.