Utslitt

Har hatt noen slitsomme dager nå, har sovet dårlig og ikke vært i særlig god form.
Håper jo på at jeg en eller annen vakker dag skal klare å kunne tenke klart og konstruktivt, men ender alltid opp med det motsatte.
Det blir mer og mer kjedelig og deprimerende å være her og lyset i tunnellen viser nok en gang sitt fravær. Skulle så gjerne hatt noe å klamre meg til, men det er fortsatt vanskelig å finne.

Aller helst skulle jeg ønske jeg kunne lagt meg selv i kunstig koma i en periode, i alle fall i en måned eller 2....og at på den tiden så er alt som må gjøres gjort. Altså det med å få alle tinga mine opp hit og at jeg får et sted å bo. Det er ting jeg absolutt ikke har verken energi eller psyke til å få gjort....selv med hjelp fra de rundt meg.
Bare det å tenke på det får meg til å frykte det verste.....

Jeg hadde jo en del selvdestruktive tanker som førte til at jeg ble lagt inn på lukket avdeling på Ahus, og det er tanker som stadig dukker opp fortsatt, og i den seneste tiden så har det blitt ofte. Jeg har jo tenkt konkrete handlinger, og har jeg krefter til det, eller blir trigget, så kan det fort skje...det kan jeg ikke kontrollere nå.

Jeg vil ikke si det er egoistisk egentlig, er jo mange som mener det når noen velger slike utveier, men det er vel heller snarere tvert i mot.
Det man gjør er bl.a med på å gjøre sitt til at man ikke lenger er til bry for andre, ikke sant?
OG man lever jo ikke primært for at andre skal ha det bra, det er jo en selv som skal ha det bra først før man kan få andre til å ha det bra, og har man det ikke bra, så vil det også påvirke ens omgivelser. Dette vil bare eskalere dithen at alle tilslutt står dere og er fortvilte og hjelpesløse....det sliter på alle involverte.

Jeg vet ærlig talt ikke hva som skjer....jeg lever i en tilstand som er zombie-aktig....alt er uten mål og mening.