Tilbakeblikk

Er ofte jeg tenker tilbake, ikke bare ofte, men veldig ofte også, mer eller mindre hele tiden, og jeg forsøker å finne svar.
Jeg klarer tildels å finne masse svar jeg, men typisk meg så gir de svarene meg bare ennå mer negativ tankegang.
Er mye selvbebreidelse og selvkritikk, og joda, jeg kan tilstå og erklære meg skyldig på mange punkter...men jeg vet også at jeg så gjerne skulle gjort ting anderledes hadde jeg bare innsett det tidligere.

Det er jo denne onde sirkelen jeg har beveget meg i siden ten-årene, nemlig den sirkelen som består av unnvikendehet og innesluttelse....det er noe som bare har skjedd automatisk og jeg har ikke klart å komme meg ut av den før jeg har vært i altfor deep shit....er som å tråkke i kvikksand, blir bare stående å stampe mens man synker lenger og lenger ned....og en og annen gang så har jeg hatt en kvist eller noe lignende som jeg har holdt meg fast i slik at jeg ikke har gått helt under og endt min eksistens.

Blir en del metaforer når jeg skriver her i bloggen, men jeg syns det er greit å gi et slags bilde av hvordan det egentlig henger sammen.
Kan også sammenligne det med en båt ute i høy sjø med slagside....alt man får gjort er å forhindre den fra å tippe helt rundt, da vil den jo forlise og dermed ender den eksistensen. Og siden sjøen er såpass høy, så er det vanskelig, til tider helt umulig, å få den på rett kjøl.....