Velkommen!

Velkommen til min lille blogg.
Her vil du finne det som surrer rundt i hodet mitt til enhver tid, i alle fall så lenge jeg oppdaterer den, noe som gjerne skjer daglig.

De eldste innleggene finner du nederst, begynn gjerne å lese der slik at du får det kronologisk.

Glem for all del ikke at du kan kommentere mine blogg-innlegg. :)

mandag 16. juni 2008

Konfrontering

Jeg forlot mitt gamle liv i Eidsvoll i fjor sommer med det håp om at jeg skulle klare å komme unna de verste negative sidene av meg, men det nyttet jo ikke siden det var for mye som lå og ulmet under overflaten.
Jeg både trodde og håpet at jeg skulle kunne klare å kontrollere psyken, med hjelp, slik at livet kunne stabilisere seg og komme mer på rett kjøl. Og på sikt få ryddet opp i både mentale og andre problemer som hang igjen.

Etter hvert som tiden gikk, så følte jeg meg mer og mer ekskludert, noe som igjen resulterte i at jeg gikk inn i en ny og mer destruktiv ond sirkel.
Ingen så hvor det bar, i alle fall ikke på den måten det burde blitt sett på, og den hjelpen jeg evt. trengte viste seg i å bestå av neglisjering og kritisering uansett hva jeg sa eller gjorde.
Greit nok, jeg trakk meg unna og viste liten interesse og engasjement til å la noen slippe inn i det mørkeste rommet, men hadde det blitt gjort på den riktige måten og samtidig ikke vært på en anklagende og fordømmende måte, så ville jeg nok vært enklere å få inn på rett spor.

Jeg trodde virkelig at jeg kunne blitt satt pris på og elsket som den jeg både var og fortsatt er uten at det ble stilt krav om at jeg skal være sånn og sånn og det jeg gjør og sier skal passe inn i omgivelsene.
Jeg har egne meninger, jeg klarer å tenke selv, og det jeg gjør og sier gjør jeg i beste mening. Men så lenge jeg var kommet såpass nærme avgrunnen, så var det lite som skulle til for å dytte meg utfor. Og da føles det ikke særlig godt i ettertid å vite at den hjelpen man hadde trengt ikke kom på den måten som hadde vært til min fordel....i stedet så var hjelpen kun kontinuerlig dytting lenger og lenger mot kanten av stupet.

...og nå sitter jeg her og er utrolig redd for å bli konfrontert med den nærmeste fortiden min, den fortiden som nesten drepte meg, synd den ikke gjorde det egentlig....jeg vet at det er for tidlig med konfrontering ennå, er fortsatt for mange tanker og følelser innvolvert som kan sette meg tilbake igjen, til slik jeg var når jeg nådde bunnen....og som tidligere nevnt i bloggen, hat- og hevn-tankene forsterkes daglig....

Ingen kommentarer: