Det er ikke å komme bort fra at folk rundt meg, folk som kjenner meg på enten den ene eller andre måten, vil ha bestemte meninger om hvordan jeg takler dette, min måte å tenke på og hvordan ting utvikler seg. Og det er i deres fulle rett det, men ingen andre enn meg vet akkurat hvordan det er for meg....
Jeg har i alle fall beskrevet mye for mange, og det er forståelse å få fra flere hold, selv om alle kanskje ikke klarer å se alvorligheten i det og velger å blåse det bort ved å si at jeg bare må ta meg sammen og gå videre og tro at det da vil hjelpe.
Men hjelper det? Føles ikke sånn for meg....føler bare at ting til tider blir verre og at det nå bare er en fortsettelse jeg er i gang med. Den fortsettelsen inkluderer de følelsene jeg har hatt en stund nå...følelsene av å bli ekskludert fra det meste i tillegg til at få bryr seg nevneverdig.
Jeg vet at jeg ikke er særlig tilstedeværende for tiden, er også derfor jeg ikke bruker å være på de faste stedene på nettet som har mest minner jeg ikke orker å konfronteres med....det vil bl.a si Nettby og MSN....selv om jeg ofte er på MSN da, men som regel i frakoblet modus.
Takk til dere få som jeg setter utrolig pris på i disse dagene, ukene og månedene som har gått....dere har vært til stor nytte og støtte. :)
Chicago Fire / Cfd is the largest fire department in the midwest, .
-
Find out who's left and who's coming on chicago fire, chicago pd and
chicago . The chicago fire department (cfd) promotes fire safety, provides
emergenc...
for 2 år siden
1 kommentar:
Heia
Har lest i bloggen din flere ganger, men somler meg aldri til å kommentere noe.
jeg vil gjerne få si beklager for at jeg er litt fjern for tiden, men om du har sett i MIN blogg så ser du at livet ikke er så enkelt for meg heller i disse tider. har masse tanker her også og da hender det at jeg ramler litt ut, noe jeg har gjort litt vel ofte i senere tid.
Ang det som du skriver i ett avsnitt i bloggen om at de fleste vil at du skal komme deg ut på noe for å være sosila, finne på noe så du har ett mål i hverdagen og tenke på andre ting enn det du er igjennom. Jeg har vel nevnt noe sånt vet jeg og som jeg også har sagt så forstår jeg veldig godt at det ikke er bare bare.
Som du sier så er det ikke deg, så hvorfor skal du gjøre det?
Hva med å gjøre noe som IKKE er deg i en periode? prøve det og se hva som skjer?
Nå har det seg slik at det ikke finnes noen fasit på det du sliter med og som du også har nevnt så er det ting som ikke er "deg". Folk reagerer på forskjellig måte og ER på forskjellig måte. Hadde alle vært helt like så ville det vært enkelt å finne ett svar for da hadde man hatt fasiten for lenge siden. Så enkelt er det jo dessverre ikke.
Det er også vanskelig å sitte utenfor å vite eksakt hvordan du har det. Man kan bare tenke seg til det og prøve å forstå. Mange har vel også opplevd noe av det du er igjennom, men det vil jo aldri bli helt det samme.
Det med at du sier at du må ta deg sammen og gå videre... hadde det vært så enkelt.
Det hjelper ikke å gå videre hvis man ikke får bearbeidet det som forårsaker at man ikke greier å gå videre liksom. Ble litt rart formulert den, men tror nok du vet hva jeg mener :)
Skulle ønske jeg hadde svaret for deg slik at du virkelig kan komme deg videre og begynne å leve og ha det gøy og være glad igjen.
Har ikke noe svar og løsning for deg jeg og det gjør meg egentlig litt trist. Jeg tenker masse på deg og lurer på hvordan du har det. Håper jo at du har det litt bedre etter hvert som dagene går.
Som jeg har nevnt til deg tidligere så kjenner jeg igjen en person her i mye av det du forteller om deg selv.
Jeg jobber veldig for å prøve å få opp livsstandarden for han her også. Finne på ting så han får kommet seg ut blant folk. Gjøre noe så han blir tvunget til å forlate huset og gjøre andre ting. Noe jeg har STOR tro på vil hjelpe da det ikke er bra å bure seg inne med egne tanker. Ta vil aldri de tankene slippe taket og man surrer seg inn i en evig ring som man aldri kommer seg ut av.
Kanskje er det befriende å bure seg inne slik så man unngår å slippe løs tankene, men det hjelper i bare korte perioder før man får tilbakeslag igjen.
Det gjelder å komme til bunns i ting, men hva man skal gjøre for å finne bunnen... det vet jeg ikke. Hva skal man finne på for å greie å snu tankene og situasjonen?
Jeg synes det er kjempevanskelig. Jeg har mange ganger tenkt i din retning også. Skulle ønske du bodde litt nermere så det gikk an å finne på noe.
Fikk jo hilse på deg ett par-tre ganger da du var her oppe hos din tante, men det er vel begrenset hva man kan greie å gjøre for deg på en slik snarvisit også.
Og nå babler jeg i vei igjen :P Lurer på om dette blir den lengste kommentaren du noen gang vil få? hehe
Det er så mye jeg ville ha sagt, men jeg er litt redd for at det blir gjentagelse på gjentagelse. Det er så mange forslag som surrer oppi hodet, men jeg får jo ikke gjort noe med forslagene liksom.
Du skal iallefall vite at det tenkes på deg, og selv om jeg som sagt er litt fjern nå så er jeg her om du føler behov for å si noe. Synes det er veldig flott at du skriver i bloggen her så jeg kan stikke inn å lese litt. Håper du fortsetter med det.
Som du sier så tror du ikke at det hjelper deg noe, men det kan jo være litt greit å få skrevet ned ting allikevel?
Nå må jeg lage ferdig middagen... så nå slutter jeg. "puh" ENDELIG sier du vel nå... hehe :P
Vi jabbes iallefall... og ja, jeg følger med i bloggen din :)
Håper du får en fin kveld :) *klem*
Legg inn en kommentar