Terapi

I dag har jeg vært på Jessheimklinikken for å få min første time med terapi.
Håpet er jo at jeg med terapi skal klare å få orden på det negative tankesurret mitt slik at det ikke ødelegger livet mitt.
Er alltid skummelt når det er snakk om noe som er første gangen, men jeg har jo vært med på det før, så jeg visste mer eller mindre hva jeg gikk til.

I løpet av den timen så var det mye snakk om hvordan det siste halvåret har vært med tanke på hva og hvordan jeg tenker samt hvilke følelser som dominerer hodet mitt.
Jeg sa hvordan det var og prøvde så godt jeg kunne å beskrive det fra mitt ståsted. Mye av det har jeg selv prøvd å forstå og kontrollere, men er ikke så lett så lenge det negative og unnvikende ved meg har en dominerende kraft.

Etter at hun jeg hadde time hos hadde hørt hva jeg hadde å si om både det ene og det andre, men mest om samboerskapet og bruddet, så kom hun i alle fall med samme konklusjon som jeg selv har kommet med, nemlig at jeg plages veldig av bitterhet, sorg og utilstrekkelighet i tillegg til at jeg konstant har en negativ grunnmur som jeg står på. Hun skjønte også at det jeg hadde gått igjennom hadde fått tankesurret mitt til å stadig pense inn på hat og hevntanker siden jeg følte meg forulempet, bedratt og foraktet.
Hun var dog ikke enig i at jeg burde holde på fantasiene og planene jeg hadde omkring dette....