Vilje og lyst

Det å leve handler mye om vilje og lyst, ikke bare det, mye man gjør trenger både vilje og lyst.
Jeg har ikke særlig med verken vilje eller lyst til noe, jeg vet ikke hva jeg vil eller hvor jeg skal gjøre av meg.
Det eneste jeg har lyst til er å kunne se fremover og håpe på at det i den mørkeste tunnellen vil finnes et lys. Et lys jeg ofte har problemer med å tro at virkelig finnes. Er jo mye stillstand her uten at jeg merker fremgang, og bare det gjør det ekstra slitsomt.

Det jeg har av vilje og lyst nå er dessverre av negativ art, både det selvdestruktive og det som verre måtte være.
Er sånn det ofte kan bli når det som er av tankesurr har viklet seg inn i en dominerende sirkel av negativitet og mye selvbebreidelse med påfølgende selvforakt i tillegg til det sedvanlige hatet.....både mot meg selv og andre.

Noe som jeg også har sagt ofte er at jeg vet ikke om jeg har verken ork eller krefter til å gå en utrolig lang og bratt bakke alene, jeg har jo erfart før at det ikke er bare bare....og når jeg i tillegg vet at det fort kan gå bratt nedover igjen når jeg er på toppen, så vet jeg ikke om det egentlig er noen vits....